En debutant i Haugesund Ironman 70.3

“Nå har jeg kontroll, nå funker det bra” tenker jeg, der jeg stort sett glaner ned i det grumsete Skeisvannet i Haugesund etter å ha svømt ca 500 meter. Akkurat da jeg skal puste kommer det en skikkelig bølgeskvulp og fyller kjeften min på innpust. Sånn kommer man ned på landjorda igjen tenker jeg etter et par brysttak med tilhørende harking og hosting før jeg finner tilbake til den samme flyten jeg hadde før konserveringen av det ikke helt velsmakende vannet.

Vi er i Haugesund, og for rundt 10 minutter siden startet jeg min andre Triathlon, nemlig Ironman 70.3 Haugesund. Svømmingen på min første Tri (Rena Triathlon) ble veldig stressende, og med denne erfaringen har jeg hatt som hovedfokus å gjennomføre svømmingen uten å stresse. Derfor har jeg valgt et kontrollert tempo, og tror det får meg gjennom svømmingen på en energieffektiv og rask måte (rask er veldig relativt, jeg har vel litt å gå på når det gjelder svømmingen, men satser på å øve mer, og bli flinkere etterhvert).
Forventningene til Haugesund er imidlertid ikke små. Det går gjetord om stemning og publikum, så jeg gleder meg til å ta fatt på dette. Dessuten er det litt lengde på Triathlonet, noe som passer bra for oss som starter i klasse “pre-dement”, hvor de raske muskelfibrene antagelig har sluttet å funke for lengst. Stemningen på svømmestadionet er det iallefall ikke noe å si på. Speakeren gjør en god jobb i å engasjere publikum, og det er ganske pussig når man svømmer mot avslutningen på svømmingen. Man får med seg noen bruddstykker av bablingen til speakeren i de korte øyeblikkene ørene er oppe fra vannet for navigering før man skrur av lyden igjen. For hver gang man nærmer seg slutten på svømmingen blir bablingen høyere før man til slutt kan karre seg på land. Litt fortumlet er man jo, og jeg ble overrasket når jeg så bildene fra ilandstigningen, da jeg så at det faktisk sto en Viking i full mundur på land og tok oss i mot. Det fikk jeg ikke med meg når jeg kom opp, og da var vel fokuset over på syklingen allerede tenker jeg.

Skiftesonen

exit_svim

Exit svøm

I skiftesonen er det “Ordnung muss sein”, noe det helt sikkert må være når man skal ha imellom 1700 deltagere. Egne “Wetsuit-strippers” kan hjelpe deg av med våtdrakten når du kommer inn i skiftesonen. Jeg benyttet meg ikke av det tilbudet, men det var sikkert fint for de som benyttet seg av det. Uansett, skiftesonen er jo ikke noe blivende sted, så det var jo bare å haste videre.

Syklingen

På syklingen følte jeg at jeg fikk innsikt i hvordan det er for kongen og dronningen å reise rundt i landet vårt. Dette var jo nærmest en signingsferd. Hvert eneste sted langs løypa hvor det var det minste tegn til bosettinger hadde folk tatt turen ut for å heie på oss. Flagg, plakater og banking på diverse kjøkkenredskaper var standarden. Jeg ble helt overveldet over mottagelsen langs løypa. Jeg hadde tatt turen over i mai for å sjekke ut sykkel-etappen, så jeg var godt kjent med traseèn. Syklingen i Haugesund er en drøm, med kontinuerlig rullende terreng. At veiene er stengt for trafikk er jo i tillegg bare superdigg. Opprinnelig hadde jeg planlagt å gi jernet på syklingen, og se hvordan jeg ville takle løpingen deretter, men etter å ha mottatt vennlig råd fra erfarne triatleter valgte jeg å kneppe ned et hakk for å disponere litt klokere. Det var sikkert lurt. Servicen i langesonene var det heller ikke noe å si noe på, med flaskelanging og langing av diverse Powerbar-produkter. Trivelige folk der også gitt, lurer på om det generelt er trivelige folk der på Haugalandet??? Uansett syklingen var så bra at jeg synes den tok slutt altfor fort, og virket kortere enn når jeg prøvesyklet i mai.

En glad gutt på løpingen

En glad gutt på løpingen

Løpingen

Planen min før løpingen var å ta det kontrollert på første runde for å forsøke å øke på runde nummer to. Det holdt i snaue to kilometer, frem til første gangs passering av målområdet. Der var det nemlig helt umulig å ikke gi på! Makan til elektrisk stemning! Speakeren fra svømmingen hadde virkelig fått opp dampen, og det sammen med høy musikk og et villt entusiastisk publikum så var det bare å glemme alle ambisjoner om å løpe kontrollert. Løpingen i Haugesund er også litt kupert, så jeg opplevde det som vrient å løpe jevnt. Det har sikkert litt med erfaringen å gjøre. En stor bonus med å løpe en rundløype som i Haugesund er at du møter mange av de andre deltagerne. Skikkelig trivelig å møte mange i DTC-drakt, og enkelte kjente fjes. Det nevnte målområdet passeres ikke mindre enn fire ganger før man går i mål den femte gangen. Highfives med publikum på veien inn på den røde løperen er jo en perfekt måte å runde av det hele på. I målområdet er det mat og drikke (øl, vann og brus), samt tilbud om massasje.

Arrangementet

Dette arrangementet kan enkelt og greit oppsummeres med et ord: Profft! Helt sømløst fra start til mål, og alltid gode hjelpere klare til å vise deg vei, gi deg en hånd, ta skiftesoneposen din etc. Aldri i tvil om hvor du skal uansett hvor “kokt” man er i hodet. Også var det menneskene da. Det virker nesten som om hele Haugalandet mobiliserer for å løfte deltagerne frem. Ironman Haugesund er rangert av deltagerne som det nest beste av totalt 140 Ironman 70.3 arrangementer. Jeg skjønner godt hvorfor. Har ikke deltatt på flere enn to Triathloner, men kan vanskelig se hvordan det kan gjøres bedre enn dette. Har du ikke deltatt i Haugesund før så er min klare anbefaling at dette er noe alle burde unne seg.