Race report Monster Mojo Triathlon

Dels for å gjøre mitt første forsøk på distansen uten at for mange la merke til det, og dels fordi det virket som en god idé å kombinere konkurranser med noen dagers ferie ble det deltagelse i Monster Racings Mojo Triathlon i Peterborough, UK.
monstermojo1Konkurransen var sentrert rundt robassenget til Peterborough Rowing Club hvor svømmedelen også gikk. Vi ankom Peterborough fredag ettermiddag, rakk en kort, rolig løpetur fredag kveld, og fikk samtidig testet nyanskaffelsen Hoka Clifton 2, noe av det mest fantastiske skotøyet jeg noengang har løpt i. Lørdagen gikk altfor fort med montering og justering av sykkel og en kort test av sykkelløypa før det ble tidlig kvelden med pasta fra roomservice på hotellet.

Søndagen startet etter en natt med altfor lite søvn, litt for mye nerver, og enda mere støy fra godt serverte bryllupsgjester på hotellet. I transition før start kl 0700 var det rolig og veldig hyggelig stemning, flertallet var åpenbart der for å ha en hyggelig dag, ikke for å jage etter PB eller krige om plasseringer.

Svømmingen gikk i et 120cm dypt basseng som var 75x1000m, med en temperatur på ca 14 grader og ikke en krusning på vannet, ihvertfall før bortimot 25tonn triatleter i drøyt 300 våtdrakter entret vannet. Svømmingen startet med harahjertet fra helvete, som ventet, det var vanskelig å ikke henge seg på monstermojo2vaskemaskinene som satte fart fra start. Det roet seg etterhvert og det var bare å prøve flyte best mulig og holde fremdriften oppe, men den største utfordringen skulle vise seg å bli at det var umulig å finne noen stripe med svarte fliser å svømme etter Det ble nok noen svinger og en del unødvendige metere i vannet før jeg endelig kom på land igjen etter nøyaktig 50 minutter, og kunne ta fatt på syklingen.

Sykkeldelen besto av 8km for komme ut i en 22km sløyfe som ble syklet tre ganger før 8km inn til T2. Løypen inneholdt ikke mer enn totalt 467 høydemeter, men besto av veldig mange små knekkere og det skulle vise seg vanskelig å finne noen god flyt uten å brenne uforholdsmessig mye krutt.
I tillegg ville ikke wattpedalene overføre dataene til klokka, så etter mange måneder monstermojo3med wattbasert trening, var det som å sykle blinde, og det ble nok en snittwatt som lå ihvertfall 20-30watt over det den burde vært. Likevel er det nå slik med startnummer at de får, iallefall meg, til å tenke at «jeg har da ikke kommet hit for kose meg» og klemme til og som tenkt, så gjort. Det gikk i overkant hardt inn mot T2, og løpedelen skulle bli beintøff.

Løpingen forgikk i en 5km sløyfe som skulle løpes 4 ganger, rundt robassenget hvor vi hadde svømt tidligere på dagen. Sannheten er at nå i ettertid er det vanskelig å skille rundene fra hverandre, de går i ett, det eneste fellestrekket for de alle fire er at de gjorde på grensen til ubeskrivelig vondt. Jeg har løpt halvmaraton, maraton, og ultraløp, men ingenting lignet på denne påkjenningen. monstermojo4Lange, demoraliserende sletter, 28 grader i skyggen og vindstille, drømmeforhold for alt annet enn det jeg skulle, å løpe så fort som mulig. Til slutt ble det ikke veldig fort, men til mål kom jeg etter det som opplevdes som en uke, men var i området rett under to og en halv time, tror det er mange år siden jeg har løpt så sakte, men så har jeg heller ikke hatt for vane å svømme og sykle før jeg løper…..

I etterpåklokskapens navn var dette veldig gøy, omtrent like vondt som gøy, og veldig lærerikt.
Det blir litt platt og «toppidrettsutøveraktig» å si det, men jeg har tatt med meg mye fra opplevelsen, mentalt og fysisk. Jeg vet nå hvor skoen trykker og hva jeg må trene mer på, hva jeg må bli bedre på og hva som faktisk funker som det er….det blir en lang sommer og nok å finne på frem mot Challenge i Tønsberg i monstermojo5august