Lofoten

The Arctic triple – Lofoten

The Arctic triple er som navnet indikerer en slags trippel som arrangeres uke 11, 22 og 33. Arrangementene er Skimo (skibestigningskonkurranse) i uke 11, Ultraløp (flere distanser) i uke 22, og Triathlon i uke 33.

Vi tok turen i uke 33, og vil anbefale alle andre å gjøre det samme. Hvorfor? Først og fremst så er det ikke tilfeldig at Lofoten er viden kjent for sin særegne og vakre natur. Det er et drømmelandskap, hvor fjellene står som skutt opp av havet, havet er azurgrønt og naturen er frodig og fargerik. Å arrangere triathlon i disse omgivelsene gir en dimensjon som svært få arrangementer kan matche. At vi fikk kanonvær var selvsagt en stor bonus for vår opplevelse, for vi hadde mentalt forberedt oss på både vind og regn. Så kommer vi til selve traseèn, eller traseène for å være mer presis. Fredag gikk nemlig Olympic+ distansen av stabelen, med 1000m svøm i havnebassenget i Svolvær, 50km sykkel t/r Henningsvær og til slutt 12km løp. Svømmingen kjennetegnes av krystallklart og kaldt vann, noe vi på Østlandet ikke er veldig bortskjemt med. Syklingen t/r Henningsvær foregår i noe av det mest klassiske og kjente området i Lofoten, med vending via torget i Henningsvær. Løpedelen på den Olympiske plussdistansen tar deg etter 6 km over Tjeldbergtinden, hvor du får en fantastisk utsikt over Svolvær, fjellene og øyene utenfor før retur til målgang på torget i Svolvær. Og da kommer vi til neste årsak til at det kan være vel verdt å ta turen; det er noe mer sparsomt med befolkning nordapå, men det tar de jaggu igjen med å både by på seg selv, og gi alt, enten de er en del av crewet som arrangerer, eller bare tilfeldige tilskuere som entusiastisk applauderer og gir godt med lyd i fra seg.

Dagen etter den olympiske plussdistansen, så gikk en fulldistanse pluss  av stabelen. Her går svømmingen (4000m – minst) rundt Svinøya utenfor Svolvær, og det får konsekvenser som kaldere vann samt mindre beskyttelse mot bølger. Vi var som sagt heldige med været, så derfor var ikke turen rundt Svinøya noe problematisk bortsett fra litt friskere vanntemperatur da. Skiftesonen er på denne distansen, som på Olympisk +,  lokalisert midt på torget i Svolvær. Syklingen (196km) tar deg rundt det spektakulære landskapet langs E10, ut og rundt Vestvågøy, med retur via Stamsund, deretter rundt Gimsøya før en liten tur innom Henningsvær tar oss tilbake til torget i Svolvær, og skifte til løp. Løpeturen starter med ca 25km med asfalt, før man ankommer en matstasjon hvor man plukker opp en forhåndsinnlevert sekk med nødvendig sikkerhetsutstyr for turen inn i og over fjellene. Her begynner den magiske delen, hvor man tar seg en real fjelltur tilbake til Svolvær. Lyset og utsikten tar nærmest pusten fra deg, og på det siste fjellet (Tjeldbergtinden) topper man ut 4km fra målgang. Når man løper sjarmøretappen langs brygga i Svolvær er det helt tydelig at de som sitter og hygger seg med et glass ute på lørdagskvelden har fått med seg hva som skjer, og man blir tatt imot som en helt inn mot mål. Løpeturen har en total lengde på 45km og går over to fjell på reale stier, altså en skikkelig fjelltur på slutten.

Ambisjonene til The Arctic triple er å lage et «Bucket-list» arrangement, altså et arrangement som ivrige triatleter «må gjøre før jeg dør». Ikke ulikt den posisjonen Norseman har i triatlon-miljøet i dag. Etter min mening (og jeg har ikke gjort Norseman) så mener jeg de har klart å komponere sammen en unik trasè som løfter opplevelsen. Kombinert med de unike omgivelsene og væremåten til de fantastiske menneskene sitter vi igjen med fantastiske minner. Altså mer enn en «ventepølse» til neste Norseman-trekning, men en opplevelse jeg unner alle som er glad i lange triathlon og flotte naturopplevelser.

Triathlon mini-konferanse

Torsdagen før triathlon konkurransene ble det arrangert en mini triathlon konferanse. Fra scenen i Svolvær kulturhus ble det holdt tre innlegg. Først ut var Jørgen Melau som presenterte sitt arbeide med forskning på svømming i kaldt vann. Dette var lærerikt, og med på veien fikk vi gode tips til hvordan takle kald svømming på best mulig måte.

Nestemann ut var Allan Hovda, som holdt et foredrag om «the unlikely triathlon champion», som i realiteten var en gjennomgang av hans karriere, med to seiere i Norseman som høydepunkt.

Til slutt holdt Joe Friel et foredrag om trening. Dessverre brukte Allan Hovda lenger tid enn han hadde fått tildelt, og høflig som han var kuttet dessverre Friel ned på sitt foredrag. Dessverre fordi denne mannen har mye å komme med av langt større verdi enn Hovdas karriere (Sorry Allan).

En liten note om Hr. Friel er at han var en svært pedagogisk fyr som slettes ikke var høy på seg selv. Det sier vel det meste når man som sliten triatlet får highfives av han og kona 5-600m før mål godt utpå kvelden på en lang dag, hvor han startet det hele på kaikanten 0600.